Har du hørt om matneofobi?
Ordet neofobi betyr frykt for alt som er nytt. Matneofobi omtales derfor som frykt for nye typer mat og denne frykten har en naturlig plass barnas utvikling i stor eller mindre grad. Matneofobi opptrer gjerne når barnet er mellom to og åtte år og hvor hardt det slår ut er som allerede sagt svært individuelt fra barn til barn.
Våre matvaner dannes tidlig i livet
Som dere sikkert er kjent med så er dette et område jeg er svært opptatt av. Det er nemlig sånn at våre matvaner ser ut til å dannes på et tidlig stadium i livet. Vi overfører våre vaner til våre barn og dette legger også grunnlaget for årenes løp framover både på godt og på vondt. Med et bevisst fokus på akkurat dette, uten de store overdrivelsene, er mye gjort. Å lære barna våre til å like og bli trygge på næringsrik og variert kost.
Når matnekten setter inn
Fra rundt to års alder skjer det mye med barnet og en av endringene er gjerne i forhold til mat. Mat som lille fint har likt før kan brått være uinteressant. "Liker ikke" er ofte et velbrukt uttrykk. Men hvorfor slår skepsisen til? Dette sies å være en god blanding av eget mestringsønske , bestemme selv, og rett og slett at noe mat virker mer "skummel" enn tidligere. Det er mye psykologi i akkurat dette.
Hva blir da vår rolle som barnas forbilder og omsorgspersoner å gjøre for å snu på trenden?
Det handler om, som jeg så ofte poengterer, å blant annet fokusere på matglede og mattrygghet. Å veilede uten å bruke tvang. Skape trygge rammer, være tålmodig. Barnet må gjerne også i denne fasen ofte presenteres for maten en rekke ganger , gjerne 10 . 15 ganger, før de velger å akseptere.
Slitsomt? Kanskje! Men absolutt gull verdt å ha noen triks på veien for å snu trenden mot noe positivt.
Spille "glemsk" og ikke gjør mye utav det
Være den glemske forelderen som rett og slett "glemmer" at barnet ikke liker denne matvaren.
Eksempelvis: Brokkoli. Elise liker ikke brokkoli. Likevel legger mor en liten del brokkoli på middagstallerkenen hver gang de skal ha dette til middag. Mor "glemmer" at Elise "ikke liker". Hver gang må mor være konsekvent. Elise vil ikke ha, men trikset er "smake på". Det er ok å ikke ville spise opp, men Elise skal smake på. Kanskje Elise brått synes det er godt.
De fleste friske barn takler grenser og krav når det gjelder smaking og spising av mat. Krav om å smake litt på maten kan derfor være viktig for at barnet skal utvide sine preferanser hva angår matvarer og matretter.
Være gode rollemodeller
Det er videre selvsagt viktig å være god rollemodell selv. Vi er de største forbilder til våre små barn. Spiser vi maten, uten å lage en stor sak utav det, så følger de brått etter.
Ikke lage egen mat til barna
Ordet neofobi betyr frykt for alt som er nytt. Matneofobi omtales derfor som frykt for nye typer mat og denne frykten har en naturlig plass barnas utvikling i stor eller mindre grad. Matneofobi opptrer gjerne når barnet er mellom to og åtte år og hvor hardt det slår ut er som allerede sagt svært individuelt fra barn til barn.
Våre matvaner dannes tidlig i livet
Som dere sikkert er kjent med så er dette et område jeg er svært opptatt av. Det er nemlig sånn at våre matvaner ser ut til å dannes på et tidlig stadium i livet. Vi overfører våre vaner til våre barn og dette legger også grunnlaget for årenes løp framover både på godt og på vondt. Med et bevisst fokus på akkurat dette, uten de store overdrivelsene, er mye gjort. Å lære barna våre til å like og bli trygge på næringsrik og variert kost.
Når matnekten setter inn
Fra rundt to års alder skjer det mye med barnet og en av endringene er gjerne i forhold til mat. Mat som lille fint har likt før kan brått være uinteressant. "Liker ikke" er ofte et velbrukt uttrykk. Men hvorfor slår skepsisen til? Dette sies å være en god blanding av eget mestringsønske , bestemme selv, og rett og slett at noe mat virker mer "skummel" enn tidligere. Det er mye psykologi i akkurat dette.
Hva blir da vår rolle som barnas forbilder og omsorgspersoner å gjøre for å snu på trenden?
Det handler om, som jeg så ofte poengterer, å blant annet fokusere på matglede og mattrygghet. Å veilede uten å bruke tvang. Skape trygge rammer, være tålmodig. Barnet må gjerne også i denne fasen ofte presenteres for maten en rekke ganger , gjerne 10 . 15 ganger, før de velger å akseptere.
Triks for å snu trenden
Spørsmålet er om det finnes noen gode triks langs veien uten å trakke over grensen og "tvinge". Hvordan snu noe så negativt til å bli noe positivt?Slitsomt? Kanskje! Men absolutt gull verdt å ha noen triks på veien for å snu trenden mot noe positivt.
Spille "glemsk" og ikke gjør mye utav det
Være den glemske forelderen som rett og slett "glemmer" at barnet ikke liker denne matvaren.
Eksempelvis: Brokkoli. Elise liker ikke brokkoli. Likevel legger mor en liten del brokkoli på middagstallerkenen hver gang de skal ha dette til middag. Mor "glemmer" at Elise "ikke liker". Hver gang må mor være konsekvent. Elise vil ikke ha, men trikset er "smake på". Det er ok å ikke ville spise opp, men Elise skal smake på. Kanskje Elise brått synes det er godt.
De fleste friske barn takler grenser og krav når det gjelder smaking og spising av mat. Krav om å smake litt på maten kan derfor være viktig for at barnet skal utvide sine preferanser hva angår matvarer og matretter.
Være gode rollemodeller
Det er videre selvsagt viktig å være god rollemodell selv. Vi er de største forbilder til våre små barn. Spiser vi maten, uten å lage en stor sak utav det, så følger de brått etter.
Ikke lage egen mat til barna
Ikke lag egen mat til barna, da gjør du deg gjerne en bjørnetjeneste og får bare større vanskeligheter med å komme tilbake til de gode vanene. Alle bør få servert det som er til middag på tallerkenen. Regelen bør være at man skal smake på, men man skal ikke tvinge barnet til å spise opp alt på tallerkenen dersom barnet sier det ikke liker eller er mett. Men der er ikke et alternativ.
Etter hvert vil de høyst sannsynligvis utvikle en aksept for matvaren.
Ikke gjemme matvaren
Det er mye positivt med å "gjemme" grønnsaker i pasta, i fiskekaker osv. slik vi i dag ser har blitt en trend til i matvareindustrien. Men jeg er ingen tilhenger av at dette skal være et alternativ til å spise den "ekte" matvaren. Det får heller være et tillegg til de vanlige grønnsakene! Å gjemme matvarer unna skaper ikke bedre mattrygghet. Det blir næringsrikt, definitivt, men prøve å også inkludere de ekte varene i kostholdet.
Ta barna med på matlagingen
La de små barna få være med på hele prosessen. Fra start, ved innkjøp i butikken og fram til det endelige resultatet står klart på middagsbordet. Dette er med på å fremme mestringsfølelse. Kanskje det til og med er litt morsommere smake hvis man har vært med på hele prosessen selv?
Det er ikke verdens undergang!
Skulle alt butte imot. Skulle, som nevnt i eksempelet over, brokkolien bli en så stor balast i hverdagen at den bare skaper mer gøgg enn glede?! Det ER faktisk ikke verdens undergang å gi brokkolien en liten pause. La den få en time out. Finne noen alternativer og presentere den igjen snart når det har fått litt ro på seg.
Ha et variert kosthold fra første stund
Nå er det vanskelig å spole tilbake tiden hvis man står midt oppi det i dag, men så godt det lar seg gjøre : ha et fokus på variert kosthold, gode grønnsaker, frukt og bær i kostholdet fra første stund. Ha et avslappet forhold til det og kose dere med maten sammen. Jeg kan virkelig ikke få sagt nok ganger hvor viktig mine tre hovedpunkt er for barnets mattrygghet :
MATGLEDE
SANSEOPPLEVELSER
MATENS SOSIALE ROLLE
Nyt maten sammen og ha god samvittighet. Og når man står midt oppi trass og frustrasjon relatert til mat : puste med magen. Mange av oss, inkludert meg selv, har vært der. Det går seg til. Det er en fase. Men ha fokus på de punktene jeg her ramser opp. Gjør de til dine egne, tilpasset deres hverdag.
MASSE LYKKE TIL GJENNOM EN SPENNENDE TID :) BRUK DEN TIL NOE POSITIVT :)
Kommentarer
Legg inn en kommentar